De unge lovende råbukkene

For å klare å få frem store kapitale medaljebukker må vi klare å ta vare på unge lovende bukker, men hvordan klarer vi å se hvem som kan bli bra? Det skal vi se litt på i dette innlegget.

De unge bukkene har som oftest høye rosenkranser, gjerne med opphold mellom hver rosenstokk. (Kransene/rosenstokkene er bunnen til råbukkens gevir). Unge bukker har ofte ikke eget revir og blir jagd vekk av revirhevdende bukker. Enkelte unge bukker kan starte tidlig med å sette opp et større gevir. Med et større gevir hos unge bukker tenker jeg først å fremst på volum, tagger og perlinger på geviret. Vi skal ta en titt på noen unge bukker.

Her ser vi to unge lovende bukker med godt potensial! Bukken på det første bilde hevder faktisk allerede et lite revir med flere rågeiter. Denne bukken har tatt over deler av et revir der det ble skutt en større bukk i fjor. Bukken har rette rosenkranser, et relativt lite hode og flere unge trekk atferdsmessig. Denne bukken har et enormt potensial da gevirene allerede har begynt å fått volum, perlinger og tagger. Dette kan fort være en god 2-åring. En bukk som absolutt bør få leve om jegeren ønsker medaljebukk senere. På bilde to har vi også bilde av en ung lovende bukk. Denne gikk jeg meg på i et stort hogstområde på skogen. Jeg kom veldig nær, og bukken var veldig nysgjerrig og litt “dum” i atferden. I tillegg har den rette små rosenkranser som også sier at denne er ung. Den har allerede etter en hard vinter utviklet tydelige tagger i geviret, samt perlinger. Bukken minner meg på mange måter om en ettåring, men den kan også være to år.

Enkelte bukker setter opp så stort gevir at det kan være fristende å skyte de uten å tenke på at de kan bli mye større allerede neste år, men kanskje nå en stor gull året etter der igjen. Det å spare unge store bukker er en stor utfordring mange steder. Kanskje kan den unge bukken allerede nå en god bronsjemedalje. Bruk tid på å observere bukken, prøv å bedøm alder og tenk på hvordan den kan bli. Vi skal under avsnittet her se på to unge gode bukker som har et flott gevir, men som absolutt bør spares dersom jegeren ønsker å skyte medaljebukk kanskje allerede neste år.

Her ser vi to prakteksemplarer av ung rådyrbukk. Bukken på det første bilde er en ung bukk som allerede har utviklet 6 tagger på geviret. Den hevder ikke revir og løper rundt en annen revirhevdende rådyrbukk sitt revir. Kransene på geviret er fortsatt små og geviret er fortsatt relativt tynt. Her har området virkelig en arvtaker å satse på! I og med at bukken har utviklet et flott sekstagger-gevir så tidlig kan det være fristende å skyte og tenke at bukken ikke er ung, men når jeg bruker tid på å studere bukkens atferd, gevir og kropp vil jeg anta at denne bukken fort kan være kunn to år. Det vil si at med normal utvikling vil denne bukken kunne bli en stor medaljebukk! Bukken på bilde 2 har et enda større og lengre gevir. Denne bukken har større volum og mørkere farge, men den er ikke gammel. Kransene sitter fortsatt rett på hode, taggene virker ikke ferdigutviklet og bukken er relativt tillitsfull og nysgjerrig. Jeg kan også med sikkerhet si at denne bukken hevder revir for første gang. Den har nemlig overtatt reviret til en eldre dårligere bukk som har måttet gi fra seg plassen etter mange mange år. Endelig har en lovende pen bukk overtatt dette reviret. Allerede neste år kan denne bukken virkelig vise seg med et flott gevir om den får lov til å gå. Ut i fra bukkens gevir, kropp og atferd vil jeg tippe at bukken er tre år.

Hvordan påvirker vinteren rådyrene?

Vinteren kan variere veldig fra år til år, og hvor man bor i landet. Vinteren 2021/22 har satt sine spor på årets rådyrbestand flere steder. I Trøndelag har vi hatt en vinter med relativt mye snø over lengre tid. Flere rådyrbestander er ikke vant med harde vintere, og derfor kan bukkene sette opp mindre gevir enn før. Rådyrgeitene kan også “kaste” foster i løpet av vinterens for å ha lettere for å overleve. Rådyrbestander som er godt vant med hardere vintere vil tåle dette bedre.

På vinteren går rådyrene i “sparebluss”. De bruker minimalt med energi og mattilgangen er begrenset når det ligger mengder med snø i terrenget. Bukkene bruker også energi på å sette opp gevir. Med mindre mattilgang vil de ha mindre energi til overs for å klare dette. Rådyrgeitene må også sette av energi til å overleve, og dette kan gå på bekostning av foster.

Vi tar en titt på noen bukkebilder etter en hard vinter.

Vi skal se på noen bukker som har hatt dårligere utvikling fra i fjor.

På det første bilde har vi bukken sommeren 2021. Her har bukken et flott gevir med seks tagger, og fine perlinger på geviret. På akkurat det samme området går nå bukken på bilde to, dette er med stor sannsynlighet den samme bukken. Den går i de samme tråkkene, og har noe samme form på geviret. Hadde vi hatt en mildere vinter med mer mattilgang ville bukken mest sannsynlig hatt en bedre utvikling. I år ser vi at han mangler peilinger på gevirene og ikke klart å utvikle like mange tagger.

Her har jeg to bilder av en bukk med mange års medfart. Bukken på det første bilde har jeg allerede fulgt med over flere år. Når våren kom i 2022 var jeg veldig spent på om denne ville komme fram igjen da den allerede var veldig gammel. Ut fra skogen på eksakt samme revir kommer en skrøpelig, mager og dårlig bukk. Den er naturlig nok ikke lengre revirbukk, og bærer store preg av en hard periode. Det er selvsagt ingen garanti for at det er samme bukk, men sannsynligheten er stor.

I år ser jeg på Ytterøya mye mindre større bukker, og flere av unge lovende bukker fra i fjor har tapt seg gevirmessig. Det er i stor grad naturlig at rådyrbestander og bukkekvaliteten svinger noe, og det viktige er å forvalte stammen deretter.

Septemberbukken har falt

Vi er kommet til september måned og den mest intense perioden av bukkejakta er over, og høsten har gjort innrykk for fullt. Fargene i skogen endres, skogbunnen fylles med sopp, rogna fylles med røde rognebær, rådyrene går over på å beite seg opp til vinteren og elgens brunsttid nærmer seg. For en fantastisk tid vi er inne i!

Som overskriften sier har den første septemberbukken falt. Jeg fikk være med Kristian Jonassen på bukkejakt på terrenget hans hvor det blant annet går en abnorm bukk som vi skulle jakte på. Klokken er 05.00 den 6. september og vi observerer 8 dyr på jordet før vi i det hele tatt kommer oss ut i posisjon. Etterhvert som lyset kom fikk vi begynt å sett hvilke individ som sto fram på jordet. En av de yngre “spissbukkene” (ettåring) reiser seg opp og får været av oss og varsler resten av rådyrene. Da får vi også observert den abnorme bukken vi er ute etter forlate jordet i full fart sammen med rådyrgeita. Da var det bare å legge ny slagplan for å få has på bukken. Vi gikk over til snikjakt og gikk rundt skogteigen for å postere på nedsiden av skogteigen. I det vi kommer oss på nedsiden får vi øye på et dyr som kommer snikende ut av skogen. Spenningen stiger. Det er bukken! Han setter foten ut på jordet. Nå gjelder det å ha is i magen og vente til han føler seg så trygg at Kristian kan komme seg ubemerket i posisjon. Bukken tar noen skritt ut på jordet før han legger seg ned. Perfekt! Kristian kommer seg i posisjon, og nå er det bare å vente til han reiser seg men dette skal vise seg å bli mange og lange minutter… Til slutt reiser han seg for siste gang, og skuddet sitter perfekt. Den unge abnorme bukken har falt 6. september klokken 07.15. En perfekt høstmorgen!

Høsten er også tid for høsting av andre goder. Soppsesongen er godt i gang og det ser ut til å bli et godt “soppår”! Skogen bugner av kantareller og steinsopp, og traktkantarellen har også begynt strekke seg opp av jorda. Viltkjøttet må ha tilbehør, og da er sopp fra skogen helt perfekt som tilbehør og i viltgryta. Tyttebæra har også blomstra og er klar for innhøsting.

Har du hørt myten “rognen skal ikke bære tung bør to ganger”? I år ser jeg at det er mye røde rognebær på rognetrærne, og i følge denne myten skal vi da få en mild vinter med lite snø slik at rogna slipper å bære nok en tung bør. Det blir spennende å se om det stemmer når vinteren gjør innrykk om noen måneder, men først har vi en lang og fin høst foran oss! Høster du av naturen og vil dele hva du høster og eventuelle oppskrifter i kommentarfeltet?

Et fornuftig uttak?

Bukkejakta i Norge er godt i gang og flere bukker har blitt sendt inn i de evige jaktmarker. Det har vært noen spennende dager. Det å følge med på hvilke bukker som lurer seg unna, og hvilke bukker blir lurt er veldig spennende. Enkelte bukker har en skummel tendens til å bare forsvinne 10. august, noe jeg også ser nå de første dagene av bukkejakten, selv om det er lenge igjen av perioden. Noe av det mest interessante er å sammenligne bilder av bukken fra tidligere i sommer med når bukken er skutt. Er den større eller mindre enn vi trodde?

Vi ser på noen bilder.

Denne “gaffelbukken” har jeg fulgt siden midten av mars fra den hadde bastgevir i mars, til den ble skutt på premieredagen av bukkejakta. Har alltid hatt stor tro på at dette er en solid medaljebukk. Legg merke til den kraftige bunnen av geviret i bast. Etter bastfellingen (hårene på geviret) krympa bukkens gevir noe mer enn forventet, men bukken var fortsatt solid. Etter bukken ble skutt og jeg fikk studert og holdt i geviret føler jeg den krympa enda litt mer. I dette tilfellet ble jeg litt lurt av bilder og observasjoner før jakta, men bukken er uansett veldig flott! Bukken har fine “perlinger” på geviret, fine rosenkranser og høyde på geviret. Bukken vil tape noe poeng på masse og vekten i geviret. Bukken er nok litt “opp i åra”, og ingen ung bukk. Etter min mening et fornuftig uttak! 

Vi ser på en ny kapital bukk som ble lurt 10. august.

Denne bukken har jeg også fulgt siden den hadde bast på geviret i starten av april. I motsetning til den forrige bukken var den fortsatt svært stor etter å ha feid basten av geviret. Bukken forsvant to uker i starten av juni, og jeg fant han igjen på et annet revir. Der har han gått siden, helt til han ble skutt (på film) 10. august. En stor gullbukk, i sin beste alder. Et estetisk flott gevir, og et fantastisk individ som har fått ført sine gener videre i hele sommer. Denne bukken vil få mye poeng på utseende, høyde, vidde og vekt på geviret. Et flott uttak av en heldig jeger.

Vi tar en videre titt på fornuftige uttak.

Her ligger noen bilder av store kapitale bukker som mest sannsynlig har gjort en god innsats i sine revir. Bukkene ser ut til å ha god alder, med tanke på gevirets utseende og form. Den første bukken fallt på selveste premieremorgenen. Denne bukken har jeg også betraktet i sommer, men han har vært vanskelig å komme nær. Denne bukken har et abnormt gevir. Det vil si at geviret har fått en unormal form, noe som er sjeldent! Disse bukkene kan også se ut til å være like før de går på retur. Når bukken går på retur er bukken såpass gammel at geviret blir mindre. De to siste bukkene her har “mistet” framtaggene og har begynt å fått noe bakovervendte gevir, noe som ofte betyr at geviret er på retur. 

Her går vi nå straks inn i en ny periode av bukkejakta, og flere kapitale bukker lever farlig. Selv har jeg jaktet 3 dager og mange mange timer i mitt terreng uten å skyte i tillegg til å være med å filme andre jegere jakte bukk. Tålmodighet er en dyd, og plutselig løsner det. Fortsatt god jakt!

Ung eller gammel bukk?

Det å bedømme bukkens alder i terrenget er ofte vanskelig, og flere ganger har kjennskap til individet reddet meg når det kommer til å tippe alder. Enkelte råbukker setter aldri opp store gevir, noe jeg viser eksempel på senere i innlegget. Da krever det at vi må studere bukkens uttrykk og atferd. Rosenkransene (bunn av geviret) på bukkens gevir er er ofte en god indikator på å vurdere alder. Med alderdommen blir kransene ofte bredere, lavere og mer hengende. Mitt inntrykk er at dette også kan gå veldig på retur når bukken blir opp mot syv år og eldre. Da har jeg sett at rosenkransen ofte forsvinner. Da er vi tilbake på å lese uttrykk og atferd. Tidligere i sommer møtte jeg en bukk som var svært stor i kroppen, og med et “slitent” uttrykk i ansiktet. Det speseielle med denne bukken var at han hadde to gevir formet som små baller/knotter. Etter geviret å bedømme kunne dette vært en god ettåring, men denne bukken jagde ei rågeit rundt og rundt i et lite skogsområde utenfor reviret til to store medaljebukker. Vi ser ofte at de virkelig gamle bukkene kan forsøke å hevde et lite revir utenfor de beste revirene. Uten å lykkes i å få bilde av denne bukken gikk tanken rett på at dette er en gammel gammel bukk.

La oss se på noen bilder for å kunne se nærmere på dette:

Her har vi to ulike relativt unge bukker. Mitt inntrykk er at rosenkransene sitter veldig fint og rett på hodet til bukkene. De kraftige gevirstengene som går rett opp er med å forteller at dette er bukker med meget godt potensiale. De har også et ungt uttrykk og hode er relativt smalt som gjør at rosenkransene vokser sammen. Bukken på det første har ikke eget revir og blir kjeppjaget av revirbukken så snart han nærmer seg rågeita. Ett sikkerstikk på at bukken er ung! Bukken på bilde to hevder eget revir og har flere rågeiter som han har oppvartet gjennom hele sommeren. Godt mulig ett år eldre enn bukken på det første bilde. Dette er bukker som er noe vanskelig å gjette alder på men at de er unge er jeg overbevist om. Bukken på det første bilde er kanskje to år, mens bukken på bilde to er kanskje tre år?

Disse tre bukkene antar jeg er bukker med litt mer alder på. Alle tre hevder relativt store revir og har flere rågeiter innenfor sitt område. Geviret å disse bukkene er mulig på topp dette året, kanskje sett bort i fra bukken på bilde tre. Den tror jeg får et større gevir inn mot neste år. Bukkene på bilde en og to er mest sannsynlig på topp dette året og vil være meget attraktive for årets bukkejegere. Rosenkransene på geviret er kraftige og tar mye plass. Disse tre bukkene antar jeg er bukker med litt mer alder på. Alle tre hevder relativt store revir og har flere rågeiter innenfor sitt område. Geviret å disse bukkene er mulig på topp dette året, kanskje sett bort i fra bukken på bilde tre. Den tror jeg får et større gevir inn mot neste år. Bukkene på bilde en og to er mest sannsynlig på topp dette året og vil være meget attraktive for årets bukkejegere. Rosenkransene på geviret er kraftige og tar mye plass. Geviret er stort og har mye vekt i seg. Alle disse bukkene er kapitale 6-taggere. Etter å ha studert atferden til disse bukkene gjennom våren og sommeren sier det meg at dette er selvsikre bukker som viser at de har kontroll på rågeitene i område og markerer reviret godt på bakken ved at de spraker opp jorda. Disse bukkene har også en større aksept på å la unge bukker være på reviret. De har såpass kontroll at de lar de små ett og toåringene beite i reviret.

Her har vi tre bukker med litt mer alder, men samtidig noe vanskelig å si. Bukken på det første bilde har jeg et litt spesielt forhold til da jeg har fulgt han i fire år nå. Bukken viser svært dårlig gevirutvikling og vil neppe bli noen stor medaljebukk. Sett bort fra det dårlige geviret hevder han et relativt lite revir men har mange rågeiter, så bukken er attraktiv. Han er kraftig bygd i kroppen og er meget selvsikker. Her er det kjennskap til individet og uttrykket til bukken som forteller meg at dett er en bukk litt oppe i åra, kanskje er han 5-6 år? De andre bukkene som er avbildet hevder også hver sine revir. Begge er kraftige bukker med store rosenkranser. Bukken på bilde to har rosenkranser som har begynt å vokst nedover. Disse to bukkene har kraftige gevir med mye vekt i. Kanskje er de også 5-6 år? Det er en alder det er vanskelig å si noe om før de er skutt, men vi får tro fasiten kommer.

Det vil komme flere innlegg om alder på rådyr i etterkant av jakta. Jeg jobber også med enkelte bukker som jeg har en mistanke på er mellom 7-9 år, men de er svært vanskelige å komme inn på, så det blir spennende å se om noen av jegerne får has på disse.

Bukkeforvaltning med Ytterøy utmarkslag

Rådyrstammen på Ytterøya begynte å etablere seg på 1960-70-tallet, men det var først på 80-tallet at bestanden tok seg opp betraktelig. Ytterøy utmarkslag ble etablert i 1987, og har siden dette forvaltet en sunn og god rådyrstamme. Alt ligger til rette for gode levevilkår for rådyr, med kulturmark, barskog, kratt og brattlendte lier uten predatorer som for eksempel rev eller gaupe. Vintrene er også forholdsvis milde. Målet til utmarkslaget er en stabil og livskraftig rådyrstamme.

Størrelsen på bestanden blir årlig vurdert etter det vi kaller “vårtelling”. Etter at snøen har smeltet og jordene begynner å gro, trekker rådyrene seg ut av skogen og viser seg en periode. I tillegg sammen med observasjoner av guider og jegere over flere år vil vi få et godt inntrykk av bestandens størrelse og kvalitet. Bukkeavskytingen er begrenset i den ordinære jakta som begynner senere på høsten. De siste årene har antall skutte bukker i bukkejakta ligget på omtrent 30 skutte bukker fordelt på ca. 21 000 da. Gjennom jakthøsten er målet at 50 prosent av avskytingen skal være rådyrkje. Målet hvert år er at bukkejegerne skal få muligheten til å ta ut en årlig andel av store bukker med gode gevir. Ferdigheter og avskyting blir overlagt til jegeren i samarbeid med guiden som har brukt mye tid i terrengene før jakta.

For å oppnå en god bukkestamme mener utmarkslaget at den årlige bukkeavskytingen må være liten i forhold til bukkebestand og avskyting av rågeit og kje. Unge rådyrbukker på Ytterøya har også mulighet til å sette opp et kraftig stort gevir ung alder, på grunn av den kalkholdige jorda. Dette medfører at yngre bukker kan være vel så attraktive som eldre bukker.

Flere av jegerne har jaktet og forvaltet rådyrbukk sammenhengende over flere år. To av jegerne som jakter på hvert sitt felt har jaktet på øya siden 1988. Ytterøy utmarkslag fører datamateriale på hvert felte dyr og registrerer kjønn, alder og årstall. Vi kan derfor føre statistikk på alder og medaljebukker som er skutt.

Hvor er revirbukken?

Juli 2020 ble jeg kjent med en relativt ung, men stor revirbukk i ett av terrengene. Jeg så på avstand at dette var en stor bukk, snek meg nærmere mens jeg aktivt løfta på håndkikkerten. Bukken ble bare større og større jo nærmere jeg kom. Over en liten skogteig snek jeg meg opp på et utsiktspunkt. Her får jeg fin avstand for fotografering tenkte jeg. Gjennom skogteigen og ut på punktet jeg hadde sett meg ut, men ingen bukk å se.. Bukken hadde væra at noe var på gang og trukket seg inn i skogen, men dette reviret skulle jeg bli bedre kjent med, for denne bukken var stor!

Det ble flere turer opp på dette reviret juli 2020. Noen ganger var jeg heldig å få et glimt av bukken, men aldri på nært hold. Dette var en forsiktig bukk. Midt i brunstperioden kommer jeg meg ubemerket opp på utsiktspunktet mitt uten å se dyr. Etter kun få minutter kommer en liten bukk ut på jordet. “Nå kommer nok den store bukken snart” tenker jeg. Dette skulle vise seg å stemme. Plutselig kommer den store råbukken løpende ut av skogen, og kjeppjager den unge bukken ut av jordet. Etterpå er jeg så heldig å få betrakte den store gullbukken på nært hold, mens han markerer kanten på åkeren med geviret, og beiter rolig foran meg. En majestetisk flott bukk!

Den symmetriske, kraftige 6-takkeren er et flott eksemplar på det som mest sannsynlig er en gullbukk etter geviret å bedømme. Grovheten og massen i dette geviret forteller oss at dette er en stor bukk, med mye vekt i geviret. Likevel får jeg ikke inntrykk av at denne bukken er spesielt gammel, og ved nærmere studering av hodet og uttrykk forsterkes dette inntrykket. Hals og kropp er ikke veldig kraftig, og mellom rosenkransene på hodet ser vi at det er et naturlig mellomrom. Kransene (bunnen av geviret) har heller ikke begynt å trekke nedover på bukken, som det gjerne gjør på eldre bukker. Mitt inntrykk av bukken etter å studert atferd og revir gir meg heller ikke noe inntrykk av at dette er en veldig gammel bukk. Jeg ville kanskje tippet på at dette er en enormt god 3/4-åring.

“Dette reviret og denne bukken blir enormt spennende å følge med på i jaktperioden”, tenkte jeg. Ville bukken overleve jakta??

Etterhvert som bukkejakta går hører jeg ingenting om denne bukken. Ikke et eneste ord om observasjon eller skudd. Så vidt meg bekjent blir heller ingen gevirløse bukker skutt i området senere på høsten. Bukken overlevde mest sannsynlig jaktsesongen 2020. Dette blir et spennende individ å følge med på inn mot neste sesong! Kan han utvikle seg og bli enda større?

Vinteren og våren går, og jeg er klar til å dra opp på reviret på nytt for å “hilse” på bukken. Flere turer er jeg oppe på reviret. Jeg ser flere dyr, både rågeiter og unge bukker, men hvor er den store revirbukken nå i 2021? To av gangene jeg besøker reviret i brunsten 2021 observerer jeg en ung liten “gaffelbukk” (4-takkers bukk). Jeg tenker at dette kan virkelig ikke være revirbukken.. Uten observasjoner av den store bukken trekker jeg meg inn i kjernen av reviret hvor jeg finner flere feiemerker på trær og på bakken. Her går det iallfall en revirbukk som har markert sitt revir!

I skrivende stund (26. juli 2021) har jeg fortsatt ikke observert den store bukken, men jeg sitter med en følelse om at bukken fortsatt går i området. Han må ha observert meg, mens jeg har betraktet reviret i forsøk på å observere bukken.

Skrevet; 26. Juli 2021 Børge Winje